Da høsten
var som klarest
en september ettermiddag
strømmet skjebnen ut
små gnister
på Vålerenga
Bud gikk ut over byen
til kvinne og til mann
om at kjerka opp i parken
sto i brann
Det var mange som tok veien
som følte de måtte dra
opp til småhus og stille gater
mellom Galgeberg og Etterstad
Flammene danset i kvelden
lyste mot åsen bak
da Vålerenga kjerke
fikk himmel'n sjøl til tak
fikk himmel'n sjøl til tak
Så mange minner
og tanker
lever i en menneskekropp
Knytter oss til steder
der vi vokste opp
Kjærlighet til ei gate
til et hus
og til en gård
der vi brukte våre
aller beste år
Og mange som stod
der i parken
var døpt i kjerka engang
Og hadde spasert
over gulvet
mens bryllupsklokka klang
Flammene danset i kvelden
lyste mot åsen bak
da Vålerenga kjerke
fikk himmel'n sjøl til tak
Fikk himmel'n sjøl til tak
I parken stod det menn
som hadde spelt
fotball siden dem var små
Og siden ble helter
for Klanen på Store Stå
Der sto unge
menn og kvinner
som hadde flyttet
inn i seinere år
For å gi nytt liv
til en del av byen vår
Og orgelet spilte aleine
jeg sverger på at det er sant
Og kjerkeklokka ringte
da taket til slutt forsvant
Naken grå og øde
som en skygge mot åsen bak
sto Vålerenga kjerke
Med himmel'n sjøl til tak
Med himmel'n sjøl til tak
Med himmel'n sjøl til tak
