Jeg sitter her alene så forundret
for ingen vet så godt hva det betyr
å savne den man elsker og beundrer
Igjen så er det sannheten som svir
Jeg håper at vi aldri finner svaret
Forandringer kan komme altfor fort
Når planene for morgendagen svinner
i en kamp der hvert problem
kan virke stort
For hvis morgendagen aldri kommer
og jeg stille sovner inn
Hvilke minner vil du ha igjen
Hva husker du meg for
inn i fremtiden
Hvilke bilder ville brennes fast
og bli til glede eller til last
Hvis livet dømte meg
med strengeste dom
og morgendagen aldri kom
Jeg rusler hjem
men stegene blir tunge
Jeg føler at jeg går på utbrent jord
Vi trodde vi var unge og udødlige
at soloppgangens evighet var vår
For hvis morgendagen aldri kommer
og jeg stille sovner inn
Hvilke minner vil du ha igjen
Hva husker du meg for
inn i fremtiden
Hvilke bilder ville brennes fast
og bli til glede eller til last
Hvis livet dømte meg
med strengeste dom
og morgendagen aldri kom
Hvilke bilder ville brennes fast
og bli til glede eller til last
Hvis livet dømte meg
med strengeste dom
og morgendagen aldri kom
Hvis livet dømte meg
med strengeste dom