Det renner ei elv
en duvande flod
gjennom livet mitt
Eg fylles av mildhet og fred
når eg vasse i sivet ditt
Og kver gang eg våge
å bada i deg
blir eg heil og rein
Og eg kjenne et lindrande ljus
på gjennom marg og bein
Eg lure nå på
koffor
bade e'kje meir i det
Koffor koffor når eg
kjenne det goa
du gjør med meg
Det kan nesten virka
som om eg prøve å unngå det
Og eg føle meg redd
for nåden og glea du
skjenke meg
Forunderleg
Forunderleg
Det finnes en brønn
ei kjelda te liv
i min egen plass
Kjærleik e navnet
og blikket blir klart
ved det minste glass
Og kver gång eg våge
å drikka av det
blir eg heil og rein
Og eg kjenne eit lindrade ljus
på gjennom marg og bein
Eg lure nå på
koffor
bade e'kje meir i det
Koffor koffor når eg
kjenne det goa
du gjør med meg
Det kan nesten virka
som om eg prøve å unngå det
Og eg føle meg redd
for nåden og glea du
skjenke meg
Forunderleg
Forunderleg
Eg vil trossa
den motstand eg har
mot å ta imot det som e godt
Det ikkje lurt å gå rundt å sjå
etter det som eg alt har fått
Eg lure nå på
koffor
bade e'kje meir i det
Koffor koffor når eg
kjenne det goa
du gjør med meg
Det kan nesten virka
som om eg prøve å unngå det
Og eg føle meg redd
for nåden og glea du
skjenke meg
Forunderleg
Forunderleg
