I storsalen på Folkets Hus
med ei sløyfe som er rød
sitter danseskolens minstemann
å vet han snart skal dø
for fru Svæveland har sagt
Småpiker engasjer
Men de er slett ikke så små
og dessuten er de flere
Og nå hører han den fjerne
torden av bøffelflokk
Det hamrer stilett mot parket
når horden går amok
I stum forferdelse
griper han naboens hånd
og hvisker et stille
Mor må det ende sånn
En to tre
til siden frem og
en for ned
Parketten knirker
noe tungt er på vei
Og med tennene blottet som
til et smil
nærmer det seg
Og på en to tre
så har hun festet sitt grep
hvis slikt kan kalles hun
Hun er på størrelse med en
liten traktor og heter Gunn
Hun er kretsmester i alt
som er tungt og skal hives langt
Han ser på henne og tenker
Dette kan bliinteressant
En to tre
til siden frem og
en for ned
Parketten knirker
noe tungt er på vei
Og med tennene blottet som
til et smil
nærmer det seg
Og på en to tre
Om morgenen er det stille
i Storsalen på Folkets Hus
Bare vaktmester Løen
som suger ettertenksomt på en snus
Han har nettopp vaska gulvet
utenfor faller snø
I hånden så håller han
ei sløyfe som er rød
En to tre
til siden frem og
en for ned
Og ingen her har
hørt fra ham på en stund
Sist sett i en brennhet
rumba med Gunn
og på en to tre
En to tre
til siden frem og
en for ned
Parketten knirker
noe tungt er på vei
